En liten update.

Jeg har snart vært innlagt i tre uker til sammen. Det har vært de tre tøffeste ukene jeg noen sinne har opplevd liksom, har så ufattelig mye å jobbe med. Ikke har jeg vært så dårlig på lenge heller, kan ikke huske siste gangen. Var på PFA først, på psykiatrisk akuttmottak (PAM), og ble overført til Post 3. Etter en uke der ca, ble jeg overført dit hvor jeg er nå.

Jeg har enda ikke hørt noe om jeg kan endre på medisinene, men legen her på avd er på saken. Han måtte bare snakke med legen på poliklinikken først, fordi hun har lest hele journalen min, og "kjenner" meg mye bedre. Kjenner du liksom. Har snakket med hun, tja, to ganger?! Så vi får se. Virket litt som om han legen måtte ha ting inn med teskje, da. Og det er litt slitsomt.
De har i hvertfall ikke tatt bort sobrilen jeg fikk på PAM/PFA når jeg var der, den står som eventuelt medisin, og jeg er evig takknemlig for den. Kan få 10mg x2, og det er litt godt å vite. Har pleid å ta sobrilen sammen med kveldsmedisinene, også tar jeg nattmedisinene seinere. Den siste sobrilen sparer jeg, i tilfelle jeg trenger den på dag/kveld eller utpå natta.

Psykologen her er veldig ålreit da, det skal sies. Han virker som en oppegående mann. Og det er ikke hverdagskost i psykiatrien syns jeg. Men det er min mening da.

Leiligheten som jeg har venter på svar om, den er MIN! 
Og jeg er kjempe glad for det. Har vært å sett på den, og stua er kjempe stor. Stua er like stor som stua og kjøkkenet til den leiligheten jeg har nå. Forhåpentligvis kan jeg starte å flytte inn den 18.Nov.
Får plass til spisestuebordet mitt, med seks stoler, i tillegg til sofaen, stuebord, og tvbord. Vitrineskapet skal inn, og skjenken skal inn. Det kjipe er at jeg ikke har så stort kjøkken. Det er ikke plass til oppvaskmaskin, og det er lite med skuffer og skap. Jeg som har så mye drit kommer ikke til å få plass til alt. Men jeg tror det går bra. En annen kjip ting er at den ene skuffen, som kunne vært en normal skuff, det er en brødfjøl som er brukt så mye at jeg orker ikke å se på den engang. Haha! Syns sånt er så suggete. :p Badet så ut til å være så og si nyoppusset, og jeg får plass til både vaskemaskin, tørketrommel, og den fine sorte hylla med glassplater, hvor jeg har håndkler på de tre nederste hyllene, og de to (eller er det tre?) glasshyllene øverst har jeg sminketing og smykketreet mitt, plus litt annet div, kan hende jeg endrer på det når jeg flytter da :)
Afffffff, jeg gleder meg så!!
På soverommet er det allerede to skap, selvfølgelig på hver sin side av rommet, og de er SKRUDD FAST. Er det mulig? Så jeg skal skru løs den ene, og sette begge to i ene enden, og senga i andre enden. Eventuelt søke om å få male det i en ny farge.
Har også en bod inne, hvor jeg skal kjøpe sånne industrihyller, hvor jeg kan lagre ting som ikke skal stå fremme hele tiden. Så det blir bra. Jo, også har jeg en liten balkong/veranda, siden jeg bor i 2.etasje.

Tror dette blir bra jeg!
Gleder meg bare å komme vekk fra han støgge huseieren. Usssj!
Såvidt han hilste på meg, da jeg var nede i leiligheten på lørdag. Kjenner det er kjempe ubehagelig igrunn. Men men. Skal jo snart vekk derifra, heldigvis. Tror han er litt bitter. Men lager han noe kvalme, kommer jeg til å true han med å fortelle hva han gjorde med meg den gangen. Så han kan bare oppføre seg pent, og være snill som et lam...

Det var mye papirer og husregler da, har ikke satt meg så innmari inn i de enda, men det er litt nazi tror jeg. Siden det er en bemanna bolig med psykisk sykdom. Vet ikke hvordan de andre som bor der er jeg, men møtte hun ene, og hun var super-slitsom. Pratet med seg selv ogsånt. Jeg trodde det var en mann som snakket i telefonen, men nei, det var ei som bor der som pratet med seg selv. Hjelpes. :p

Gruer meg litt til å flytte på pus, men jeg krysser fingrene for at det kommer til å gå bra.
Kommer til å ha hun inne de to første ukene, så hun blir vant med den nye leiligheten, også skal jeg lufte henne i bånd, så hun blir kjent med omgivelsene ute, så får vi se.
Vet ikke hva jeg gjør hvis jeg mister henne, da kommer jeg til å begynne å grave min egen grav. Og det mener jeg. Den katten betyr såå mye for meg, at jeg ville heller mistet et bein, enn å miste henne.

Nå ligger jeg i senga på rommet mitt, på avdelinga. Har fått henta Mac´en, så da blir det litt enklere å blogge. Selvom jeg egentlig ikke har så mye overskudd til det, tror jeg.

Har begynt å våkne til live om kveldene nå da, jeg ler så jeg griner, og klarer ikke stoppe. Har blitt støl i magen, det sier noe om hvor hardt det er å le på den måten. ALT er morsomt. Jeg flirer og ler. Det er noen ustabile følelser som skal ut, tror jeg. Men jeg kan også finne på å gråte en skvett. Men på kveldstid, da kan jeg rett og slett si at jeg er høy. Mamma spurte om jeg hadde rusa meg, haha! Og det hadde jeg da IKKE! Så jeg ler mye selvom jeg kanskje ikke mener det helt, da.

Merker at jeg hadde mye på hjertet nå, men det måtte ut.
Vet ikke om noen leser jeg, da. Men håper iallefall det :)
Håper dere får en fin uke, imorgen er det mandag og nye muligheter, eller noe. Hah.
Nå skal jeg spise nattmaten min, se en episode av Glee, og så sove.

Snakkes :)