mandag 6. februar 2017

Ny blogg!

Ja, jeg har da altså laget meg en ny blogg, på wordpress sin plattform, da jeg syns den virket noe bedre enn denne.

Følg meg gjerne videre der hvis dere har lyst :)

Http://psykoselidelse.wordpress.com

onsdag 1. februar 2017

Er jeg helt på trynet?

Jaggu så blei det februar også. Syns tiden flyr fra meg, noe som er veldig skremmende, og jeg husker såvidt hva jeg gjorde i går. Jeg må tenke virkelig hardt for å huske vanlige ting som alle andre husker. Skulle tro jeg hadde alzheimer light.

Det går ikke så veldig bra med meg for tiden, og jeg klarer heller ikke å sette ord på det/snakke om det/fortelle noen om det. Det er vanskelig for meg, fordi jeg skulle så gjerne fått ut hva som er galt. Jeg kjenner jo på hele meg at det er noe som ikke stemmer.

Jeg hører masse stemmer, ser skumle og ekle ting, lukter mye rart, og ja, er rett og slett spik spenna gæren! Eller noe. Søvnen min er helt fucka, enten så sover jeg hele natta OG hele dagen, eller så sover jeg ikke en dritt. Det er litt skummelt for meg å ikke sove, når jeg har den diagnosen jeg har. Men jeg vil liksom ikke spørre de i boligen om sovepille heller, og jeg veit ikke hvorfor. Det er vel et nederlag, eller noe da, kanskje?

Det er noe som ikke stemmer, men jeg tror ikke jeg klarer helt å sette fingeren på akkurat hva det er.
Jeg er på gråten hver eneste dag, og jeg blir trigget av hver minste lille ting.

Her om dagen var jeg så sykt langt nede, at jeg vurderte å spørre om en beroligende, men så vil jeg ikke mase heller da, føler meg så sykt i veien. Jeg ble så trigga, at det var rett før jeg presterte å skade meg selv, noe jeg helst ikke vil gjøre, da jeg vil være "clean" nå som sommeren kommer, og jeg skal på ferie i juli. Men jeg veit liksom ikke hvor lenge jeg klarer å stå imot trangen heller da, det er så sinnsykt vanskelig. Jeg vil, men så vil jeg ikke. Ambivalent så det holder.
Det som er sykt er jo det - hvem VIL vel skade seg selv?
Jo, det vil jeg. Nettopp fordi jeg må "få ut" følelsene mine på en måte. Og når jeg ikke klarer det verbalt, hva skal jeg gjøre da?! Men nei, jeg må prøve å stå imot trangen. Haff....

Også er jeg så redd hele tiden, hver minste lille huslige lyd, så skvetter jeg til.
Føler de fleste er ute etter meg, vil skade meg og/eller drepe meg. Jeg føler også at jeg blir baksnakket både når jeg ikke er der, og på en måte når jeg er tilstede, at de ser på hverandre å gir hverandre blikk angående meg som person.

Er jeg helt på trynet?
Det er så vanskelig å være meg nå for tiden.
Jeg vil liksom ikke belaste noen ved å sitte der å si at livet er dritt.
Selvom jeg veit jo at de som er på jobb, også er der for meg. Men det er så vanskelig å ta det steget - spørre om å få prate, gråte, eller bare, ja... At noen kan være der for meg da? Hvorfor skal det være så vanskelig? Faen ass!

Neh, livet. Det er absolutt ingen dans på roser, det er en dans på tornene, som stikker deg oppunder føttene støtt og stadig. Helvete!!!! Jeg vil så gjerne være som alle andre, ha et normalt liv, fungere normalt, være ET MENNESKE. Jeg føler jeg bare er til, jeg bare lever, er.

Hrmf.

onsdag 4. januar 2017

# Del 2.

Måtte avslutte det forrige innlegget litt brått, fordi iPaden klikka når jeg prøvde å skrive mer.

Men,
Tilstanden min for tiden blir bare verre og verre, sakte men sikkert, og jeg er redd for å bli kjempe dårlig igjen. Det skremmer meg litt. Hører fortsatt svært lite stemmer, men alle de andre lydene jeg nevnte i et par innlegg under her, hører jeg fortsatt. Også er jeg redd for at de i boligen skal se meg dårlig, selvom de har observert at jeg er "tung" i humøret, og har vanskelig med å komme igang med ting, og at jeg bruker fellesrommet i basen mye, noe som er fordi da slipper jeg å sitte med alle tanker og følelser alene og kverne på alt som er dritt. Såpass har de faktisk skjønt.

Hadde samtale med behandler fra poliklinikken idag, hun mente at siden jeg har hatt et problem med rus tidligere, så var det ikke så lurt av meg å ta sobril, men for faen da, hun er ikke lege!!!! Så jeg blei mildt sagt forbanna. Hun er også veldig på at jeg skal gjøre ferdig utdannelsen min, skaffe meg førerkort, og få meg jobb etterhvert. Det er som å tro på julenissen ass. Jeg veit jeg kan mye, men jeg hadde aldri i verden taklet en ordinær jobb, det veit jeg med hånda på hjertet, og hvis de prøver å tvinge meg til å gjøre noe av dette, så blir det helvete på jord. Jeg hadde aldri i verden fått meg jobb engang, fordi jeg har hatt så mye fravær tidligere, selvom jeg bare har gått på toppen. OG hvem vil vel ansette ei som ikke klarer å ta vare på seg selv, til å ta vare på noen andre...?? Hjelpes.

Nytt møte med lederen i basen, primærkontakt, behandler fra dps og meg om halvannen uke, eller noe. Det blir spennende.
Behandler skal forresten ringe meg imorgen, når de har hatt behandlingsmøte, og snakket om medisinene mine, og veien videre. Håper hun har fått drøftet det med legen der ute da.

Nå skal jeg legge meg å se på Hart of dixie, elsker den serien, bare synd det er tre sesonger.
Snakkes ❤️ Tuddeluuuuuu

# Del 1: Jul og nyttår vel overstått!

Da var det tilbake til hverdagen igjen da.
Jula var forsåvidt helt grei, det gikk fint liksom, men, ja..
Var mye familieselskaper og styr, så akkurat det var litt slitsomt. Men men, det er vel sånn det skal være i jula..? Spiste (jævlig) mye god mat, da!

Nyttårsaften var igrunn ganske koselig den, var å spiste god mat hos ei venninne, hun hadde laget kalkun med masse digg tilbehør. ❤️ Drakk rødvin og cider, haha! Men, så skulle vi videre på en annen fest på et lokale, og det husker jo jeg faenmeg ikke en dritt av nesten. Og det er litt ekkelt. I tillegg var vi på nach, og jeg husker ikke en dritt av det heller. Kjenner jeg har fylleangst ENDA. Dustete av meg å kjøpe en tre-liters med rødvin og bare sluke så mye som mulig på kort tid, men det var jo så forbaska godt!! Huff. Men det et selvforskyldt, så jeg har jo ingen andre enn meg selv å takke. 😒 

Det er på'n igjen med hverdag, og det er på en måte litt godt.
Skal egentlig på trening imorgen, fordi jeg er med på et sånt frisklivs opplegg, men det er så jævla kjedelig for det første, de gjør ikke treningen no gøy liksom, og det er litt kjipt, for jeg vil jo gjerne trene, men jeg mister motivasjonen når det går i samme tralten hele tiden. Det er ute vel og merke, men gårunden er samme greia hele tiden, hadde det bare vært litt variasjon.. I tillegg til at det er driiiiit kjedelig, så får jeg no så inni granskauen med vondt i knærne, og det tror jeg er en gammel håndballskade, men jeg skal snakke med fastlegen om å sjekke det ut, ta en MR elle noe, for det er ikke greit ass! Får vondt i både akilles og legger når jeg går i oppover og nedoverbakke, og knærne når jeg trener over litt tid. Har jo vondt fra før av, men når jeg trena før juleferien så kjente jeg at det
var helt jævlig liksom. Det var uutholdelig. Og jeg tuller ikke!

Tilstanden for tiden er på vei nedover, sakte men sikkert, og e

torsdag 22. desember 2016

Tja, hva ska´n si..?

Da var det jul - igjen. Det blei jul i år også, da. Hah!
Kjenner jeg gruer meg litt til selve julaften, men det går vel greit. Vi blir en del folk, så det blir spennende det. Er jo bare kjentfolk, men allikevel blir jeg litt skeptisk til hvordan det kommer til å bli.

Veit ikke helt hva jeg skal skrive med tanke på hvordan det går og sånt, men.
Det går veldig opp og ned. Jeg sover utrolig dårlig om nettene, og det ødelegger så jævlig mye. Beklager språkbruken. Kjenner at humøret er på kanten nå ja. Det er ikke alltid like hyggelig å være med meg for tiden da, for å si det på den måten. Jeg er kvass i måten jeg svarer på, og ja, lite trivelig. Sur, rett og slett. Sur.

Ikke har jeg julestemning heller.
Har ikke hatt det på mange år nå. Det er litt kjipt, men det er jo hverken snø eller noe som tilsier at det skulle være jul ute. Jeg har nesten ikke pyntet til jul, men jeg tenner røkelse, drikker julebrus og hører på julemusikk, for å i hvert fall PRØVE å få julestemning. Men det ser ut til at den er lost in space i år også. Jeje!

Har fått ordnet alle julegavene da, heldigvis. Ikke det at jeg var så tidlig ute, men jeg klarte å levere alle omtrent på en dag, altså, idag.
Igår pyntet vi juletreet i basen, og det var koselig.
Imorgen skal vi spise pepperkaker og drikke gløgg. Kanskje spille spill, får se.

Akk, når jeg begynner å tenke på det, så føler jeg meg egentlig ganske så aleine, vet ikke hvorfor, men jeg føler jeg bare er så aleine om alt av følelser, tanker og opplevelser. Selvom jeg VET at jeg ikke er aleine. Kjenner også at jeg begynner å bli så smått deprimert, men. Det går vel over. Eller? I really hope so. Orker ikke det som toppen av kransekaka ass! 

Har ikke hørt så mye stemmer i det siste, men jeg har hørt mange andre lyder.
Som f.eks musikk som spilles, pianospill, og summing. Noen ganger er det akkurat som om det er en flue eller veps som surrer rundt oppi hodet. Jævlig ekkelt og slitsomt. :/

tirsdag 29. november 2016

JEG HAR FLYTTET!

Nå er det en stund siden jeg har oppdatert her. Men det er en logisk forklaring, faktisk. ;-)

JEG HAR FLYTTET!
Og da mener jeg, ordentlig flyttet, til den bemannede boligen. Jeg har fått inn alle tingene mine, og det ser sååå bra ut! Jeg er drit fornøyd. Katten min er også flyttet, men hun er ikke like fornøyd tror jeg. Det virker i hvertfall ikke sånn akkurat nå. Har prøvd å ha hun ute i bånd, for å lufte henne liksom, men hun bare skjelver og er vettaskremt. Og det er ikke noe ålreit. Jeg får helt vondt inni meg av henne. Haff <3
Jeg bare håper det går seg til med katten min. Hvis hun blir borte, så veit jeg ikke hva jeg kommer til å gjøre, faktisk.

Nå nærmer det seg jul, og gavene er fortsatt ikke kjøpt inn. I hvertfall ikke alt.
Tror jeg ligger litt tynt an, mtp det. Men men, det ordner seg vel. Hah! Lov å håpe, si :p
Nå i desember er det mye som skjer, så kommer til å bli litt stille fra meg, tror jeg.

Også har jeg ikke internett da, det er jo hovedgrunnen til at jeg ikke er her inne så ofte lenger.
Jeg skal bestille meg internett etter hvert, men må snuse litt rundt i forhold til hva som lønner seg å betale for.

Nå er jeg så trøtt at jeg klarer nesten ikke å holde øya oppe ;p
Skulle gjerne tatt meg en cowboystrekk, men det ser dårlig ut. Er hjemme hos mams, skal lage og spise middag her.

Så der sa det i grunn "stopp". Fikk litt jernteppe, så jeg veit ikke hva for noe mer jeg skal skrive.
Men ey, vi snakkes! :) <3

fredag 18. november 2016

Hei og hå!

Etter 4 uker til sammen innlagt, så er jeg nå hjemme igjen. En merkelig, men god følelse (tror jeg?).
Får nøkkelen til den nye leiligheten imorgen (eller blir vel egentlig idag, siden det er blitt den 18). Skal pakke massemassemasse i helga, og få flyttet over de største tingene på søndag. Planen er vel egentlig at jeg skal sove over i den nye leiligheten allerede fra søndag til mandag. Men vi får se ;p
Får forhåpentligvis god hjelp av venninner denne helga, de har sagt de kunne og ville hjelpe til, så. Mamma og stefar skal i hvertfall hjelpe meg, så det er jeg evig takknemlig for! Broren min hadde glemt det bort, og jeg blir egentlig kjempe skuffa hvis han plutselig sier at han ikke kan allikevel.

Har ikke fortalt det til pappa enda, fordi jeg hører jo fint lite fra han, så det faller seg liksom ikke naturlig for meg å fortelle det til han heller. Men jeg tenkte jeg skulle ringe han imorra, for å høre om han lever. Er det mulig. Hadde jeg hatt et barn ville jeg jo gjerne visst hvordan det gikk med h*n og sånt, da. Men noen ganger lurer jeg på om han bryr seg eller ikke ass! Nå kjenner jeg at jeg fikk dårlig samvittighet av å skrive dette, men. Bloggen er jo anonym uansett.

Har skikkelig flyttet inn i hodet mitt jeg nå.
Gleder meg til å sette ting på plass, så det blir sånn som i mitt hode! Håper alt går etter planen.

Selve innleggelsen har vært bortkastet da, bare sånn for å hoppe over til noe annet, i hvertfall med tanke på medisiner. Det stod jo klart og tydelig OG jeg sa det med store bokstaver, at jeg er ute etter å endre på medisinene mine, det vil si: seponere noe av de faste, og eventuelt prøve noe nytt. Men det gikk rett i dass, for legen der ute er så blæ, at det skulle ikke vært lov. Og legen på avdelinga skulle liksom samarbeide med legen fra poliklinikken, men det gikk skeis gitt. Og jeg er sjokkert? Nei.
Det eneste var at legen ville redusere det jeg stod på. Men de kan ikke redusere, for så å skrive meg ut. Jeg skal jo flytte og alt sånt, så jeg vil jo gjerne være tilstede under flyttinga liksom. Tenk om noe går galt? Tenk om jeg blir verre? Hvordan kommer jeg til å takle det hvis det går galt? Jeg får så masse tanker oppi hodet mitt.
Men jeg har bedt legen å dra en viss plass (på en pen og saklig måte), om å drite i å gjøre noe med medisinene mine, så tar jeg det med fastlegen. Ferdig snakka!

Pus var kjempe glad for å ha meg hjemme igjen da.
Så det var koselig. Er glad for å se henne igjen også. <3 Virket som hun hadde mye på hjertet. Hun pratet i vei, mjauet og styra og ordnet. Hihi! Hun er så søt. Smelter.

Nå ligger jeg i min egen seng, sovetabletten er inntatt, og nå skal jeg se på serie til jeg sovner. Håper natten blir god, for imorgen kan bli en lang dag.
Håper dere får en fin fredag imorgen, folkens!

Også god helg! :)