# Del 2.

Måtte avslutte det forrige innlegget litt brått, fordi iPaden klikka når jeg prøvde å skrive mer.

Men,
Tilstanden min for tiden blir bare verre og verre, sakte men sikkert, og jeg er redd for å bli kjempe dårlig igjen. Det skremmer meg litt. Hører fortsatt svært lite stemmer, men alle de andre lydene jeg nevnte i et par innlegg under her, hører jeg fortsatt. Også er jeg redd for at de i boligen skal se meg dårlig, selvom de har observert at jeg er "tung" i humøret, og har vanskelig med å komme igang med ting, og at jeg bruker fellesrommet i basen mye, noe som er fordi da slipper jeg å sitte med alle tanker og følelser alene og kverne på alt som er dritt. Såpass har de faktisk skjønt.

Hadde samtale med behandler fra poliklinikken idag, hun mente at siden jeg har hatt et problem med rus tidligere, så var det ikke så lurt av meg å ta sobril, men for faen da, hun er ikke lege!!!! Så jeg blei mildt sagt forbanna. Hun er også veldig på at jeg skal gjøre ferdig utdannelsen min, skaffe meg førerkort, og få meg jobb etterhvert. Det er som å tro på julenissen ass. Jeg veit jeg kan mye, men jeg hadde aldri i verden taklet en ordinær jobb, det veit jeg med hånda på hjertet, og hvis de prøver å tvinge meg til å gjøre noe av dette, så blir det helvete på jord. Jeg hadde aldri i verden fått meg jobb engang, fordi jeg har hatt så mye fravær tidligere, selvom jeg bare har gått på toppen. OG hvem vil vel ansette ei som ikke klarer å ta vare på seg selv, til å ta vare på noen andre...?? Hjelpes.

Nytt møte med lederen i basen, primærkontakt, behandler fra dps og meg om halvannen uke, eller noe. Det blir spennende.
Behandler skal forresten ringe meg imorgen, når de har hatt behandlingsmøte, og snakket om medisinene mine, og veien videre. Håper hun har fått drøftet det med legen der ute da.

Nå skal jeg legge meg å se på Hart of dixie, elsker den serien, bare synd det er tre sesonger.
Snakkes ❤️ Tuddeluuuuuu

# Del 1: Jul og nyttår vel overstått!

Da var det tilbake til hverdagen igjen da.

Jula var forsåvidt helt grei, det gikk fint liksom, men, ja..

Var mye familieselskaper og styr, så akkurat det var litt slitsomt. Men men, det er vel sånn det skal være i jula..? Spiste (jævlig) mye god mat, da!

Nyttårsaften var igrunn ganske koselig den, var å spiste god mat hos ei venninne, hun hadde laget kalkun med masse digg tilbehør. ❤️ Drakk rødvin og cider, haha! Men, så skulle vi videre på en annen fest på et lokale, og det husker jo jeg faenmeg ikke en dritt av nesten. Og det er litt ekkelt. I tillegg var vi på nach, og jeg husker ikke en dritt av det heller. Kjenner jeg har fylleangst ENDA. Dustete av meg å kjøpe en tre-liters med rødvin og bare sluke så mye som mulig på kort tid, men det var jo så forbaska godt!! Huff. Men det et selvforskyldt, så jeg har jo ingen andre enn meg selv å takke. 😒 

Det er på'n igjen med hverdag, og det er på en måte litt godt.

Skal egentlig på trening imorgen, fordi jeg er med på et sånt frisklivs opplegg, men det er så jævla kjedelig for det første, de gjør ikke treningen no gøy liksom, og det er litt kjipt, for jeg vil jo gjerne trene, men jeg mister motivasjonen når det går i samme tralten hele tiden. Det er ute vel og merke, men gårunden er samme greia hele tiden, hadde det bare vært litt variasjon.. I tillegg til at det er driiiiit kjedelig, så får jeg no så inni granskauen med vondt i knærne, og det tror jeg er en gammel håndballskade, men jeg skal snakke med fastlegen om å sjekke det ut, ta en MR elle noe, for det er ikke greit ass! Får vondt i både akilles og legger når jeg går i oppover og nedoverbakke, og knærne når jeg trener over litt tid. Har jo vondt fra før av, men når jeg trena før juleferien så kjente jeg at det
var helt jævlig liksom. Det var uutholdelig. Og jeg tuller ikke!

Tilstanden for tiden er på vei nedover, sakte men sikkert, og e