# Del 2.

Måtte avslutte det forrige innlegget litt brått, fordi iPaden klikka når jeg prøvde å skrive mer.

Men,
Tilstanden min for tiden blir bare verre og verre, sakte men sikkert, og jeg er redd for å bli kjempe dårlig igjen. Det skremmer meg litt. Hører fortsatt svært lite stemmer, men alle de andre lydene jeg nevnte i et par innlegg under her, hører jeg fortsatt. Også er jeg redd for at de i boligen skal se meg dårlig, selvom de har observert at jeg er "tung" i humøret, og har vanskelig med å komme igang med ting, og at jeg bruker fellesrommet i basen mye, noe som er fordi da slipper jeg å sitte med alle tanker og følelser alene og kverne på alt som er dritt. Såpass har de faktisk skjønt.

Hadde samtale med behandler fra poliklinikken idag, hun mente at siden jeg har hatt et problem med rus tidligere, så var det ikke så lurt av meg å ta sobril, men for faen da, hun er ikke lege!!!! Så jeg blei mildt sagt forbanna. Hun er også veldig på at jeg skal gjøre ferdig utdannelsen min, skaffe meg førerkort, og få meg jobb etterhvert. Det er som å tro på julenissen ass. Jeg veit jeg kan mye, men jeg hadde aldri i verden taklet en ordinær jobb, det veit jeg med hånda på hjertet, og hvis de prøver å tvinge meg til å gjøre noe av dette, så blir det helvete på jord. Jeg hadde aldri i verden fått meg jobb engang, fordi jeg har hatt så mye fravær tidligere, selvom jeg bare har gått på toppen. OG hvem vil vel ansette ei som ikke klarer å ta vare på seg selv, til å ta vare på noen andre...?? Hjelpes.

Nytt møte med lederen i basen, primærkontakt, behandler fra dps og meg om halvannen uke, eller noe. Det blir spennende.
Behandler skal forresten ringe meg imorgen, når de har hatt behandlingsmøte, og snakket om medisinene mine, og veien videre. Håper hun har fått drøftet det med legen der ute da.

Nå skal jeg legge meg å se på Hart of dixie, elsker den serien, bare synd det er tre sesonger.
Snakkes ❤️ Tuddeluuuuuu